- Innbyggere: 294 006 (01.01.2011)
- Areal: 18 856 km2, hvorav 947 km2 er innsjøer
- Kystlinje fastland: 1 164 km
- Kystlinje øyer: 3 890 km
- Lengste elv: Orkla, 179 km
- Høyeste foss: Henfallet i Tydal, 90 m
- Største øy: Hitra, ca. 680 km2
- Antall kommuner: 25
- Steder med bystatus: Trondheim og Brekstad
- Fylkeshovedstad: Trondheim (huser 59% av befolkningen i fylket)
- Fylkets høyeste punkt: Storskrymten på Dovre, 1 985 moh.
- Største innsjø: Selbusjøen i Neavassdraget (utbygd)
- Største vassdrag: Gaula
- Største hule: Harbakhula i Åfjord: 20 m høy, 12 m bred og 130 m lang
- Fylkesblomst: Reinrose
- Fylkesstein: Trondhjemitt
- Fylkesfugl: Havørn
Beliggenhet
Sør-Trøndelag fylke ligger Midt-Norge. I vest grenser fylket til Norskehavet, i nord til Nord-Trøndelag, i øst til Jämtlands len i Sverige, og i sør til Hedmark, Oppland og Møre og Romsdal.
Den sørlige delen av fylket omfatter dalførene mot Dovrefjell og Rørosvidda (Oppdal, Orkdal og Gauldal). Den vestlige delen består av områdene omkring utløpet av Trondheimsfjorden, og av et stort antall øyer, med Hitra og Frøya som de største. Den nordlige delen omfatter kyststripen Fosna.
Kommunikasjon
E6 går gjennom fylket fra Dovre i sør til Malvik i nordøst. Trondheim er knutepunkt for godstrafikk fra kystområdene, nordfra, sørfra og fra Sverige. Det arbeides aktivt med å utbedre stamveinettet for å møte økte krav og konkurranse innen næringsliv og kommunikasjon.
Her finner du mer om kollektivtrafikken i Sør-Trøndelag.
I 2006 ble Trondheim den første norske byen som fikk trådløst bredbåndsnett gjennom prosjektet Trådløse Trondheim. Trådløse Trondheims nett dekker i dag Midtbyen og områder rundt Midtbyen. Stifterne og eierne bak Trådløse Trondheim er NTNU, Adresseavisen, Trondheim kommune, Sør-Trøndelag Fylkeskommune, Sparebank 1 SMN og Trondheim Energi.
Næringliv og verdiskaping
Fylket har et variert næringsliv med sterke miljøer innen alt fra landbruk og fiske til internasjonal høyteknologi. Her finner du mer informasjon om næringslivet i Sør-Trøndelag.
Fylkesvåpenet er tegnet etter seglet til Gaute Ivarsson, erkebiskop i Trondheim 1475-1510. Han var både kirkens mann og en dyktig politiker, og satt som leder av Riksrådet som i en periode styrte landet.
Motivet er to korslagte røde økser belagt med en rød korsstav. Kombinasjonen av økser og korsstav har vært tolket som bilde på geistlig og verdslig makt, men i virkeligheten er dette rent kirkelige motiver. Korsstaven er erkebiskopens verdighetstegn, og øksene er rikshelgenens eget merke - Olav den hellige ble drept med øksehugg. Fylkeskommunen har gjort bruk av våpenet som en del av den grafiske profilen
Se også Trøndelagsrådets sitt nettsted for fakta om Trøndelag.