Program
Kontaktpersoner i kommunene, søke spillemidler
Sigmundsson
Loge
Aktiv Ute: rapport og film
Risstad
Sager
Gjengaar
Gruppearbeid
Olsvik
Aspvik
Lervik
Hermundur Sigmundsson fra NTNU påpekte hvor viktig fysisk aktivitet er for utvikling og læring, og at fysisk aktivitet, fysisk form og motoriske ferdigheter henger sammen. Barn og voksne er mindre fysisk aktivitet i hverdagen, i skolen fører dette til mer atferdsproblemer som igjen fører til f.eks mer bruk av ritalin (Am. forskning). Det er en indirekte kobling mellom fysisk aktivitet og kognitive ferdigheter. Bedre minne for de som har drevet med fysisk aktivitet, og det samme med hukommelse.
Motorisk kompetanse gir positivt selvbilde. Det er sammenheng mellom motorisk kompetanse og fysisk form. Bra motorikk er viktigst for barn, blir mindre viktig jo eldre de blir. Barn med klossete motorikk blir holdt utenfor leiken (10-15 %), og dette kan gi dårlig helse senere i livet. Barn med dårlig motorikk blir oftere mobbet, deltar mindre i lek og idrett og går ofte alene i skolegården.
Det bør være en time med fysisk aktivitet per dag for alle barn, og at fysisk aktivitet er målet (lek, idrett, dans, friluftsliv). Glede over å være aktivitet og opplevelse av å mestre kroppen.
Trond Loge fra Salten friluftsråd innledet med bilde av en kjedelig skolegård fra Bodø, og påpeker at det er bedre vilkår for lek og rekreasjon på kirkegården og i fengsler enn det er i skolegårder i Norge. Stort fokus på å bruke nærområder og det som er typisk for område skolen ligger i: Sammenheng mellom det en lever i, det en lever av og det en lever for. Her vises bilder fra mange gode aktiviteter fra Salten hvor læring skjer på helt andre steder enn skolen og skolens område.
Videre forteller Trond Loge om stedsbasert læring, med fokus på å lokalisere og ta i bruk læresteder som kan gi relevant og virkelighetsnær læring. Skolene kartlegger hva som er egnede områder på skoleanlegget, i nærområdet og ekskursjonsområde. Poengterer at veldig få barn i Norge i dag dør av lungebetennelse fordi de har vært våt eller farlig leik, men mange forringer livskvaliteten ved stillesitting og inaktivitet.
Ellen Bekkevold tidligere rektor ved Nordbyen skole i Molde forteller om prosessen rundt skolens uteareal. Når ny skole stod ferdigbygd var ingenting gjort med utearealet. Sammen med Asbjørn Flemmen v/Høgskulen i Volda jobbet de fram et uteareal med blant annet ”turnbasseng”. Jenter ble aktive i turnbasseng. Bekkevold påpeker at lekeplasskontrollører er private. Det er ikke norsk lov, men EU-regler som ligger til grunn. Forskning viser at de fleste ulykker skjer på asfalt og i gymsaler som er overfylte, ikke på lekeapparater.
Brage Risstad i Trondheim kommune forteller at det ikke er noen sentralt fastlagt minstenormer for areal til uteareal i skoler, men at det ofte henvises til en rapport av Sosial- og helsedepartementet: ”Skolens utearealer. Om behovet for arealnormer og virkemidler”.
Lengre oppholdstid for elevene på skolen, skolens areal under press, lite grønt og vektproblematikk grunnet inaktive elever er noe av årsaken til at normer for areal er viktig. Normen som brukes i Trondheim kommune er 50 m2 per elev i minimum oppholdsareal og tillegg ved store skoler. Innholdskrav skal gi rom for fysisk aktivitet og sosial aktivitet, trivselsskapende, rom for endringer, virkelighetsnære. Andre krav: sikre solforhold, vindforhold, forurensing, trafikksikre, universell utforming.
Mari Eggen Sager fra GRØNT FLAGG i Sør-Trøndelag informerer om Grønt flagg. Dette er en miljøsertifisering for barnehage, grunnskole og videregående skoler i 48 land, 32 000 skoler og 8 mill. barn. Flagget er et synlig bevis på at de er sertifisert. Alt innhold er linket opp mot kunnskapsløftet eller rammeplanene for barnehage, og dette er et tilbud til skoler og barnehager med: oppstartskurs, nettverksmøter, veiledning, besøk, undervisningsopplegg, foredrag, konkurranser, nyhetsbrev og hjemmesider.
Frank Gjengaar fra Sør-Trøndelag fylkeskommune snakket om spillemidler til skolegårder og nærmiljøanlegg. Gjengaar innledet om hvordan en kan skape en skolegård som innbyr til fysisk aktivitet. Det er viktig at en tenker på at dette er nærmiljøanlegg som også skal brukes utenom skoletida. Det er viktig med universell utforming på skoleanlegg slik at alle har mulighet til å bruke dem. Gjengaar gir en gjennomgang av anleggstyper det kan søkes spillemidler til. Det er viktig å planlegge for flerbruk. De som søker på midler må huske brukermedvirkning, dvs. involver barna og ungdommen som skal bruke anleggene. Det er viktig å starte planlegginga tidlig.