Dette er plantyper som ofte er knyttet til gjennomføring av enkeltprosjekter. De utarbeides ofte av private, men skal behandles og vedtas av kommunene. Vedtatte planer gir rett til å disponere arealer i henhold til planen og er slik å betrakte som forpliktende avtaler. Vedtatte planer innebærer imidlertid ikke en gjennomføringsplikt.
Områderegulering utarbeides av kommunen der det er behov for mer detaljerte avklaringer av arealbruken enn det som går frem av kommuneplanens arealdel. En områdeplan gjelder til ny plan blir vedtatt.
Detaljregulering brukes for konkrete bygge- og anleggstiltak og arealendringer. Private, tiltakshavere organisasjoner og andre myndigheter har rett til å fremme forslag til detaljregulering. Detaljregulering har en tidsbegrenset gyldighet på 5 etter vedtak (kan forlenges med to år om gangen).
Ny kommuneplan går foran eldre reguleringsplaner hvis ikke annet er oppgitt i kommuneplanvedtaket. Reguleringsplanene blir da ikke opphevet, men satt til side på de punktene som er i strid med ny kommuneplan.
Vi anbefaler utbyggere å ta kontakt med kommunen så tidlig som mulig i planprosessen. Kommunen tar videre kontakt bl.a med fylkeskommunen for å avklare mulige interesser og konflikter.
Spesielt gjelder dette arkeologi, som er avhengig av befaring på barmark..
Det er verdt å legge merke til at når kommunen vedtar en plan lagt ut til offentlig ettersyn, er den å betrakte som kommunens plan.
Dette gjelder uansett hvem som har utarbeidet den.
Det betyr også at kommunen skal bære utgiftene i forbindelse med saksbehandling fra da av hvis ikke annet er avtalt.
Dette gjelder også kostnader vedrørende arkeologiske undersøkelser.
Hvis planen endres vesentlig etter å ha vært på offentlig ettersyn, må den vanligvis legges ut på nytt ettersyn.
Eventuelt kan den sendes på en begrenset høringsrunde til berørte parter.
Ved å legge ut planen i flere alternativer kan slike ekstra runder i noen tilfeller unngås.
Fylkeskommunens oppgaver i reguleringsplanlegging
Fylkeskommunen skal veilede kommuner og utbyggere i planarbeidet. Dette gjøres både gjennom kurser og dialog om den enkelte plansak. I tillegg er fylkeskommunen høringsinstans. Uttalelse til slike planer avgis normalt av Regional utviklingsavdeling som også koordinerer innspill fra de øvrige seksjonene i fylkeskommunen, blant annet når det gjelder kulturminnevern.
Fylkeskommunen gir innspill ved oppstart av planarbeidet og en uttalelse til planforslag når planen er ute til offentlig høring.
Når planen omfatter forhold av regional eller prinsipiell betydning ,legges saken frem for fylkesutvalget og i spesielle tilfeller også fylkestinget. Vi vil i våre uttalelser til reguleringsplaner gi praktiske råd til utbyggere og kommuner samt formidle fylkeskommunens interesser i det aktuelle planarbeidet.
Fylkeskommunens interesser og strategi er nedfelt i Fylkesplanen samt i Fylkesdelplaner for ulike tema. Videre skal fylkeskommunen videreformidle statlige direktiver og føringer i planleggingen. Nedenfor er stikkordsmessig listet opp en del av de interesser og forhold som fylkeskommunen gjennom detaljplanleggingen skal bidra til at blir ivaretatt:
• Gode boligområder tilrettelagt for ulike brukergrupper
• Barn og unges interesser
• Tilgjengelighet for alle
• Hensiktsmessig og trygg infrastruktur
• Automatisk fredete kulturminner (arkeologi), i hht etter kulturminneloven samt sikring av kulturhistorisk viktige miljøer og enkeltbygg/-anlegg (nyere tids kulturminner).
• Allmennhetens friluftsinteresser
• Bevaring av strandsonen
• Fortetting med kvalitet
• Rammebetingelser for næringslivet
• Samordnet areal og transportplanlegging
• Senterstruktur og stedsutvikling
Innsigelse og klage
Dersom fylkeskommunen finner at planen er i strid med viktige regionale eller nasjonale interesser kan det reises innsigelse til planen. En innsigelse betyr at kommunen ikke kan vedta planen. Innsigelser som tar opp forhold av mer enn formell karakter, blir politisk behandlet i fylkeskommunen.
I kulturminnesaker kan Riksantikvaren i noen tilfeller overprøve fylkeskommunens skjønn og reise innsigelse hvis fylkeskommunen ikke gjør det. Dette fordi fylkeskommunen er delegert kulturminnemyndighet fra Riksantikvaren.
Kommunen kan endre planen slik at innsigelsen kan trekkes. Dersom kommunen ikke vil ta hensyn til fylkeskommunens merknader går saken til mekling hos Fylkesmannen. Dersom mekling ikke fører fram, kan kommunen be om at saken sendes til Miljøverndepartementet for avgjørelse.
Kontakt: Tore Forbord, tlf: 73 86 64 39, e-post:
Vegard Hagerup, tlf: 73 86 64 46, e-post:
Lenke: www.planlegging.no Her finner du bl.a en reguleringsplanveileder for utarbeiding og behandling av regulerings- og bebyggelsesplaner