Organisering som interkommunalt selskap (IKS) eller interkommunalt samarbeid peker seg ut som de mest aktuelle organisasjonsformene.
Et notat om valg av organisasjonsmodell har vært ute til høring, der alle parter gir sin tilslutning til Strategi 2008-2012, virksomhetsidé, visjon og hovedmål. En konsekvensutredning av de ulike organisasjonsmodellene etterspørres. Likeverd, desentralisering og vinn-vinn-løsninger er viktige stikkord som må berøres i en slik utredning. I tillegg er det viktig at muligheten for å nå målene etter intensjonene i Lov om tannhelsetjenester blir diskutert.
Denne bakgrunnen gir opphav til flere sentrale problemstillinger som må adresseres. Hva er formålet med selskapet? Hva er hensikten med å skille ut virksomheten i eget selskap? Hva er hovedoppgavene, og hvordan skal samarbeidet organiseres? I tillegg er det viktig å avklare eiernes behov for styring og kontroll med virksomheten etter at den er skilt ut.
Interkommunalt samarbeid etter IKS-loven
Et samarbeid etter IKS-loven kan organiseres som et interkommunalt samarbeid, der det interkommunale selskapet er et eget rettssubjekt som rettslig og økonomisk er skilt fra deltakerkommunene. Selskapets øverste myndighet er representantskapet, som betyr at den enkelte kommune ikke kan utøve myndighet direkte overfor selskapets styre eller administrasjon. Representantskapets hovedoppgaver er å fastsette regnskap, budsjett og økonomiplan, samt å velge revisor. Et slikt selskap har valgfrihet i forhold til regnskapsføring. Regnskapet skal som hovedregel føres etter regnskapsloven, men de deltakende kommunene kan beslutte at kommunale regnskapsprinsipper skal anvendes. Loven begrenser selskapets muligheter til å ta opp lån, og det er Fylkesmannen som skal godkjenne låneopptak. Selskapet kan heller ikke garantere for andres gjeld, og det kan heller ikke gå konkurs.
Et interkommunalt selskap vil kunne ivareta formålet, hensikten og oppgavene ved etablering av det regionale kompetansesenteret. Eierne vil få styring og kontroll gjennom representantskapet, og kan gjennom selskapsavtalen avtale at eierne skal ha større styring og kontroll, enn det som er hovedregelen. Selskapsavtalen vil videre kunne danne grunnlaget for et likeverdig eierskap ved at antall representanter fra de tre fylkeskommunene er det samme. Det vil også være her at man tar opp forhold knyttet til strukturelle forhold og blir enige om hvordan eksempelvis den desentraliserte strukturen skal være.
Interkommunalt samarbeid etter kommunelovens § 27
Et interkommunalt samarbeid kan også etableres i tråd med kommunelovens § 27, der to eller flere kommuner eller fylkeskommuner kan opprette et eget styre for løsning av felles oppgaver. Om et slikt selskap kan regnes som et eget rettssubjekt beror på en konkret vurdering av den enkelte virksomhet. Momenter i en slik vurdering kan være styrets selvstendighet, om styret er tildelt budsjettmyndighet, myndighet til å ta opp lån, fatte vedtak i personalsaker og muligheten til å binde virksomheten utad uten å måtte innhente samtykke fra deltakerne. Dersom et slikt selskap regnes som et eget rettssubjekt, betyr det at selskapet selv er part i avtaler med private og offentlige aktører.
Vedtektene for et interkommunalt styre skal inneholde bestemmelser for om styrets sammensetning og hvordan det utpekes, styrets virksomhetsområde, hvorvidt deltakerne skal gjøre innskudd til virksomheten, om styret kan ta opp lån og om det kan pådra deltakerne økonomiske forpliktelser. Den enkelte fylkeskommune kan skriftlig si opp sitt deltakerforhold i det interkommunale samarbeidet, og kreve seg utløst av samarbeidet.
Et samarbeid etter kommunelovens § 27 vil kunne ivareta definert formål, hensikt og hovedoppgaver for det regionale kompetansesenteret. Avtalen som skal regulere samarbeidet vil bli et særdeles viktig dokument i forhold til å regulere strukturelle forhold og ikke minst eiernes styring og kontroll med samarbeidet. Styret kan settes sammen på en slik måte at det ivaretar prinsippet om likeverd. Mulighet for eiernes styring og kontroll er stor, men det er viktig å tenke på hva som er hensiktsmessig i forhold til de oppgaver og tjenester som faktisk skal ligge til kompetansesenteret.
Veien videre
Arbeidet med opprettelse av det regionale kompetansesenteret fortsetter, og neste skritt er behandling i fylkestinget i juni 2009. Prosjektleder Helge Mjøen sier at den mest sannsynlige organisasjonsformen er interkommunalt samarbeid etter IKS-loven. - Det må derfor etableres et representantskap med like mange medlemmer fra hvert fylke. Når dette er på plass må vi få plass vedtekter, og starte rekruttering av folk. Planen er at vi allerede i august/september skal starte rekruttering av permanente medarbeidere i kompetansesenteret, sier Mjøen.
