Hopp til innhold Hopp til søk Hopp til globalmeny

Fylkesordførerens tale til åpning av Matfestivalen og Olavsfestdagene

Fylkesordfører Tore O. Sandvik- Det har vært en fryktelig uke. De brutale attentatene mot landets regjering og AUF på Utøya, har gitt oss historier som nesten ikke er til å bære. Det hele føles så ufattelig meningsløst. Jeg vil uttrykke min dypeste medfølelse med de som i disse dager får det verste budskapet noen kan få, og de som er rammet av tragedien på Utøya og i regjeringskvartalet, sa Tore O. Sandvik blant annet i sin åpningstale.

 

 

 

 

 

Fylkesordførerens tale:

Statsråder, fylkesmenn, ordførere…

Kjære alle sammen!

Det har vært en fryktelig uke. De brutale attentatene mot landets regjering og AUF på Utøya, har gitt oss historier som nesten ikke er til å bære. Det hele føles så ufattelig meningsløst. Jeg vil uttrykke min dypeste medfølelse med de som i disse dager får det verste budskapet noen kan få, og de som er rammet av tragedien på Utøya og i regjeringskvartalet.

For oss som står AUF nært, har det gitt mening å holde rundt de hjemkomne ungdommene og trøste de pårørende så godt vi kan. Som ledere for kommune og fylke hjelper det å bruke innflytelse til å legge til rette for sorgarbeid og videre oppfølging av de berørte.  Men samtidig vil jeg si at uten den massive omtanken som strømmer til de berørte ungdommene, familiene og de rammede organisasjonene, ville oppgaven for alle vært mye tyngre.

Det er godt å se at Norge virker i krisetid! Fra bunnen i folkedypet med et vell av sympati og omtanke – blomsterhavene landet rundt manifesterer dette, til profesjonelle hjelpemannskaper på alle nivåer og til våre nasjonale ledere, som på tross av at de er personlig rammet, har løftet nasjonen i denne tiden.

Sorg tar ulik tid for oss mennesker. Men uansett må vi bevege oss videre, selv i ferietiden. Både Matfestivalen og Olavsdagene kan være en del av denne bevegelsen videre. Jeg vil først takke de ansvarlige for at de har tilpasset programmet sett i lys av tragediene.

Olavsdagene har de siste årene bidratt i stor grad til å løfte pilegrimsarbeidet og bringe det enda nærmere den internasjonale pilegrimsbevegelsen. Flere millioner mennesker går hvert år pilegrim til Jerusalem, Roma, Mekka og Santiago de Compstella. Det kommer ikke så mange opp hit, men vi ser at stadig flere også velger St. Olavsvegene til Nidaros. I fjor ble ledene hit en del av de europeiske nettverket som Europarådet anerkjenner.

Å gå pilegrim er en vandring som gir rom for forskjellige møter. For mange et møte med seg selv, for andre et møte med dypere religiøse meninger.  Vandringene i det ytre landskapet – vår vakre natur langs leden, går langs de samme historiske stiene, men vandringene i våre indre landskaper som følger med turen er våre egne. Selv gikk jeg for et par år siden til Santiago de Compostella. Det ga rom for både refleksjon og spennende møter langs caminoen – vegen til Santiago.

Alle pilegrimene som har kommet til byen over flere hundre år, har også påvirket oss. Mangfoldet har gjort oss rikere. Nidarosdomen ble aldri bygd etter modell av ei trønderlån, men inspirert av europeiske katedraler fra de mange som brakte med seg slike tradisjoner til byen.

Og det er jo nettopp det som er så viktig å få fram i disse tider; norsk identitet er skapt av et vell av inntrykk fra mennesker, kulturer og ideer som alltid har møtt oss. Enten de om sjøveien eller over landjorda. Norsk kultur er summen av utallige møtepunkter både hjemme og ute. Det er i møte med andre vi ser oss selv best.

Samtidig vet vi at i en stadig mer omskiftelig verden, hvor inntrykkene overvelder oss fra alle verdenshjørner gjennom media – hele tiden, så utfordres vi oftere på vår identitet enn før. Jeg tror det blir viktigere for oss å vite hvem vi er, hvem vi føler tilhørighet med og hvor vi kommer fra. For noen ytterst få, blir dette til sjåvinisme, for de aller, aller fleste av oss blir dette til en positiv stolthet over vår kultur og verdier som vi ønsker å dele med andre.

Derfor er jeg også så glad for at vi har greid å løfte våre mattradisjoner i Trøndelag. Før sommeren ble mange ulike aktører fra alle ledd i kjeden fra jord og fjord til bord, enige om et felles matmanifest. Mye av vår identitet er knyttet til maten og de ulike årstidene vi nyter de ulike rettene. Enten det er ribbe, pinnekjøtt eller fisk på julaften, eller saltkjøtt etter fasten, eller fårikål på høsten. Maten er en del av vår kultur, og den trues ikke av at vi får nye matretter og tradisjoner inn til landet vårt.

Samtidig vet vi at Trøndelag har fantastiske råvarer som også kan danne grunnlaget for de mest eventyrlige kulinariske opplevelser. Det meste blomstrer og vokser litt saktere her oppe, men det får mye lys fra lange dager. Det utvikler både smak og aroma på en helt spesiell måte.

Den danske mesterkokken Claus Meyer, som blant annet har vært med på å bygge opp det som nå er kåret til verdens beste restaurant - Noma i København, fremhever nettopp de trønderske råvarene; fjellmandelen, tjokkmjølka, jordbæra, lammet fra Oppdal, laksen, krabben, blåskjellene og ikke minst verdens beste kamskjell fra kysten vår. Meyer roser kvaliteten og smaken på maten.

Maten er en viktig del av hverdagen vår, men også en viktig del av identiteten og kulturen vår. Vi ønsker å bygge videre på den trønderske matkulturen. Vi er stolte av den.

Til slutt vil jeg si at Olavsdagenes verdigrunnlag, som blant annet fokuserer på håp, sjelden har blitt bedre illustrert enn i disse dagene.

Det fantastiske motet til AUFerne som like etter tragedien ga sine intervjuer til en samlet verdenspresse – gir oss grunn til å håpe på framtida i dette landet. Våre ungdommer viser oss veg – det norske folk har de siste dagene vist at vi følger dem. Stine Renate Håheim sa det så klart til CNN:

-         Om én mann kan føle så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi kan skape sammen.

I går oppsummerte hun:

-         Vi har møtt kuler med roser og hat med kjærlighet.

Det er bare å fortsette med Nordahl Grieg:

-         Skaper vi menneskerverd – skaper vi fred!

Jeg vil avslutte med en historie:

En aldrende indianer-bestefar, som snakket til sin sønnesønn om utfordringene som ventet den unge i framtiden, og han sa:

- Jeg føler at jeg har to ulver som slåss i mitt hjerte. Den ene er mistenksom, hatefull og grisk. Den andre er tolerant, omtenksom og sjenerøs.

Sønnesønnen spurte:

- Hvem av de to ulvene vinner kampen i ditt hjerte, bestefar?

Den gamle svarte:

- Den jeg mater.

Kjære alle frammøtte. Dere har skapt varme, nærhet og solidaritet disse dagene. Vi har matet de rette ulvene. Det vil løfte landet videre og det er til stor trøst for de som er direkte rammet og berørt av tragediene i regjeringskvartalet og på Utøya. Tusen takk, og lykke til med gode opplevelser på Matfestivalen og under Olavsfestdagene.

 

karli
Sist oppdatert: 29.07.2011 11:14:33