Hopp til innhold Hopp til søk Hopp til globalmeny

Arkeologi og planarbeid

I  henhold til gjeldende forskrifter til Lov om kulturminner er fylkeskommunen delegert ansvaret for å ivareta de samlete verneinteresser knyttet til kulturminner i plan- og utbyggingssaker. Alle kulturminner eller spor etter menneskelig virksomhet fra før reformasjonen, det vil si før år 1537, er automatisk fredet etter § 4 i Lov om kulturminner (kulturminneloven).

I forbindelse med plan- og utbyggingssaker kan fylkeskommunen kreve at det foretas arkeologiske registreringer forut for en eventuell godkjenning av planen. Tiltakshaver har etter kulturminnelovens § 9 plikt til å undersøke om tiltaket vil virke inn på automatisk fredete kulturminner. Det vil som regel innebære en befaring eller registrering av det aktuelle planområdet av arkeolog fra fylkeskommunen.

Fylkeskommunen skal gi uttalelse til følgende planer etter plan- og bygningsloven: Reguleringsplaner, bebyggelsesplaner, kommuneplaner, kommunedelplaner, konsekvensutredninger, konsesjonssøknader, søknader om dispensasjon m.v.

Registreringsarbeidet vil bli varslet i forbindelse med vår behandling av den foreliggende planen eller forhåndsvarsel om denne. Erfaringer har vist at det kan være en fordel for kommuner og andre tiltakshavere å kontakte kulturminnevernet i fylkeskommunen så tidlig som mulig i planprosessen. Dette for å få avklart forhold som vedrører kulturminner, og for å unngå forsinkelser. På denne måten blir kulturverninteressene premissgivende for arealbruken i det videre planarbeidet og hensynet til kulturminnene kan ivaretas gjennom hele prosessen.

Det tidsmessige omfanget av en arkeologisk registrering kan variere fra noen timer til flere uker avhengig av planens omfang og det berørte områdets potensiale for kulturminner. På grunn av snø og tele samt dårlige lysforhold er det som regel ikke mulig å foreta arkeologiske registreringer om vinteren. Dette betyr at feltsesongen i Sør-Trøndelag vanligvis begrenser seg til tidsrommet 1. mai til 15. oktober i høyereliggende og snørike områder, og kanskje noe tidligere i lavereliggende og tørrere strøk.

OMKOSTNINGER
De økonomiske omkostningene som er forbundet med en arkeologisk registrering belastes tiltakshaver, med hjemmel i kulturminnelovens § 10. Før fylkeskommunens arkeologer kan dra på registrering må tiltakshaver skriftlig bekrefte at prosjektbeskrivelse og kostnadsoverslag aksepteres. Det er utarbeidet en sentral retningslinje og veileder som ligger til grunn for budsjetteringen. Denne finnes her: www.riksantikvaren.no/content/download/30275/195050/file/Retningslinje § 9 2015-12-07.pdf

Fylkeskommunen tar ikke betalt befaringer og registreringer i forbindelse med mindre private tiltak. Dette kan gjelde tiltak som oppføring av et enkeltstående hus og korte landbruksveger. Sør-Trøndelag fylkeskommune viderefører prøveordningen fra 2005 og vil ikke ta betalt for nydyrkingssaker under 50 daa, i det tilfelle befaringen kun innebærer visuell registrering.

REGISTRERING
Når registreringen er gjennomført utarbeider fylkeskommunen uttalelse og denne oversendes tiltakshaver, som i de fleste tilfellene vil være planleggingsfirmaer eller kommunene. Arkeologisk rapport oversendes både grunneier og kommunen så snart denne foreligger.

FRISTER
Ettersom fylket er snødekt store deler av vinteren, må en del registeringer utsettes til det er bart og tela har gått. Det er derfor å anbefale at saker sendes fylkeskommunen så tidlig som mulig slik at forholdet til kulturminnene kan avklares så tidlig som mulig i planprosessen. 

I perioden 15. oktober til 1. mai vil fylkeskommunen om nødvendig be om utsatt frist for uttalelse inntil arkeologiske registreringer lar seg gjennomføre. Dersom fylkeskommunen ikke kan overholde den oppsatte fristen har fylkeskommunen etter kulturminneloven rett til 3 måneders forlenget frist for å behandle arealplaner. Riksantikvaren vil på forespørsel forlenge denne fristen. Reguleringsplaner kan ikke vedtas før forholdet til automatisk fredete kulturminner er avklart og fylkeskommunen har avgitt endelig uttalelse.

REGISTRERINGSMETODER
Det anvendes forskjellige metoder for å registrere kulturminner. Mange synlige kulturminner er registrert tidligere og markert med rune-R på Økonomisk kartverk. De fleste registreringene er innarbeidet i den nasjonale fornminnedatabasen Askeladden. En publikumsversjon av basen finner du her Kulturminnesøk. Mange kjente fornminner er dessverre ennå ikke innarbeidet i dette registeret. Opplysninger om kulturminner på en eiendom kan fås ved å henvende seg til fylkeskommunen. 

Registreringene på Økonomisk kartverk er langt fra fullstendige, ofte er bare de synlige kulturminnene registrert. Det vil derfor i de fleste tilfellene være nødvendig med ytterligere registreringer av kulturminner, både de som er synlige og de som ikke er synlige på overflaten. Av synlige kulturminner kan blant mange nevnes gravhauger, hustufter, gamle veifar, jernvinneanlegg, dyregraver m.m. Kulturminner som er skjult under overflaten kan for eksempel være boplasser fra steinalderen og frem til middelalderen, graver uten markering, kavlbroer i myr, helleristninger m.m.

Kulturminner som er synlige på markoverflaten
Registrering etter kulturminner som er synlige på markoverflaten skjer normalt ved at arkeologen går over de områdene der det er potensiale for automatisk fredete kulturminner (fornminner). Eventuelle fornminner måles som oftest inn med nøyaktig GPS (en nøyaktighet på ca. 0,10-1 m), og plottes på kart. Kulturminnene dokumenteres ved mål, beskrivelse og i noen tilfeller foto og video.

Kulturminner som ikke er synlige på markoverflaten
Fremgangsmåten for å registrere kulturminner som ikke er synlige på overflaten kan grovt sett deles i to; en metode for bruk i utmark, og en annen på innmark.

I utmark foregår registreringen ved at man graver små prøvegroper (prøvestikk) for blant annet å påvise eventuell bosetting. Prøvestikk er små kikkhull i bakken. I praksis vil det si at det med spade graves ruter på 0,5 x 0,5 meter i områder som ut fra beliggenhet og grunnforhold ansees som potensielle for tilhold i forhistorisk tid og middelalder. Den oppgravde massen gjennomsøkes nøye for å finne tilslått flint, keramikk eller annet som forteller om menneskelig aktivitet. Er en heldig kan en også støte på ildsteder eller rester av hus. Potensialet for å finne slike spor er spesielt stort langs vann og vassdrag.

På innmark foregår registreringene ofte i større skala, ved bruk av gravemaskin. Metoden omtales ofte i fylkeskommunale uttalelser som "registreringer ved hjelp av maskinell flateavdekking". Med gravemaskinen graves det søkesjakter i utvalgte områder av åkeren. Søkesjaktene legges normalt parallelt med 10-15 meters mellomrom, og er gjerne 4 meter brede mens lengden varierer etter topografien på stedet. Etter dokumentasjon av sjaktene og eventuelle spor etter forhistorisk aktivitet, vil søkesjaktene bli gjengravd umiddelbart. På grunn av sikkerhetshensyn og arbeidets karakter bør det alltid være to personer som følger gravemaskinen. Registeringer ved hjelp av maskinell flateavdekking foretas alltid først etter avtale med grunneier, og så vidt mulig før såing eller etter innhøsting. Hvis dette ikke lar seg gjøre kan det bli aktuelt med avlingsskadeerstatning til gårdbrukeren. I de tilfellene hvor tiltakshaver ikke er grunneier, er tiltakshaver den erstatningspliktige.

Maskinell flateavdekking er en effektiv metode til belysning av arkeologiske kilder som lenge har vært betraktet som tapt på grunn av markbearbeiding. Metoden er relativt nylig tatt i bruk som arkeologisk undersøkelsesmetode i Sør-Trøndelag, men har allerede rukket å gi oppsiktsvekkende positive resultater. Eventuelle spor etter slettetede og overpløyde, skjulte kulturminner vil kunne avdekkes i undergrunnen under pløyelaget. Dette kan være stolpehull, ildsteder, kokegroper, nedgravninger etter gravhauger og rester etter veggvoller. Landskapets topografi samt nærheten til kjente kulturminner spiller stor rolle for å velge denne metoden.

TILTAKSHAVERS ANSVAR
Ved arkeologiske registreringer må tiltakshaver ta ansvar for følgende:

  • I saker med tilhold på samme sted over 3 døgn på skal tiltakshaver stille brakke med wc eller annen type fasilitet til rådighet, i forbindelse med spisepauser og for lagring av utstyr.
  • Påse at kabelpåvisning og arbeidsvarsling utføres der det er behov.
  • Erstatte eventuell avlingsskade til grunneier.
  • Merke ut området med merkestikker hvis det er behov.
  • Stille med gravemaskin (over 15 tonn) i de tilfellene det skal graves søkesjakter og hvor tiltakshaver selv ønsker å skaffe gravemaskin. Generelt kan en si at jo bredere skuffen er jo mer effektivt er gravearbeidet og jo kortere tid trenger arkeologene gravemaskinen til disposisjon! 
  • Endelig er tiltakshaver ansvarlig for å varsle grunneiere i god tid (senest tre uker) før registreringen settes igang. Varslet må skje i brevform med kopi til fylkeskommunen. Her ligger et forslag til varslingsbrev. (PDF)
    Word-versjon: VARSELBREV FOR KOMMUNER pr. april 2014.docx

HENSYNSSONE c) og d) I PLAN- OG BYGNINGSLOVEN
Er det påvist automatisk fredete kulturminner vil det ha konsekvenser for den videre behandlingen av saken. Automatisk fredete kulturminner skal i utgangspunktet bevares. I en reguleringssammenheng gjøres det ved at kulturminnet og dets sikringssone reguleres til hensynssone d) – båndlagt etter lov om kulturminner.  Det avmerkes videre et nødvendig større vernebelte rundt det fredete kulturminnet som reguleres til "Hensynssone c) bevaring av kulturmiljø, kulturminner og landskap,"med hjemmel i Plan- og bygningslovens § 12-6. Etterkommes ikke reguleringskravet kan fylkeskommunen fremme innsigelse til planforslaget. Saken vil da gå til mekling og må eventuelt avgjøres av Miljøverndepartementet. Ved øvrige saker søkes det å holde inngrep utenom kulturminner som da sikres på annen måte enn ved en regulering.

SØKNAD OM DISPENSASJON
I de tilfellene hvor tiltak har stor samfunnsmessig betydning eller det gjelder små inngrep kan det være aktuelt å frigi automatisk fredete kulturminner, eller deler av deres sikringssone på fem meter. Det gjøres ved at tiltakshaver søker om dispensasjon fra kulturminnelovens bestemmelser, jf kulturminnelovens § 8. Rette myndighet i dispensasjonssaker er Riksantikvaren, som tar stilling til om kulturminnet kan frigis.

Hvis det gis dispensasjon fra kulturminnelovens bestemmelser vil det som regel bli krevd at tiltakshaver bekoster en arkeologisk utgraving av det frigitte kulturminnet. En dispensasjonssøknad skal stiles til Riksantikvaren, men innsendes via fylkeskommunen som skal forberede saken før den sendes til Riksantikvaren til avgjørelse. Dersom det i forbindelse med plansaker blir søkt om dispensasjon, skal en eventuell dispensasjon foreligge og innarbeides i planen før den kan vedtas av kommunen. 

STRAFFEANSVAR
Ifølge loven kan den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelsene i kulturminneloven straffes med bøter eller fengsel i inntil 2 år. Medvirkning straffes på samme måte.

Det er dessverre et faktum at mange tiltakshavere på grunn av dårlig kunnskap om kulturminnelovens detaljbestemmelser kan komme til å overtre loven og ødelegge kulturminner. Er en i det minste tvil om fremgangsmåten, så ta kontakt med kulturvernenheten i fylkeskommunen.

En vanlig feil som mange tiltakshavere gjør er å ikke huske på at alle automatisk fredete kulturminner har en fredet sikringssone i 5 meters bredde rundt kulturminnets ytterkant som også hører med til kulturminnet. Ingen inngrep må foretas i denne sikringssonen. Er en i tvil om utstrekningen bør en holde seg ytterligere 5-10 m unna med alle former for inngrep og tiltak, det være seg graving, bygging eller kjøring. Igjen må det presiseres at en telefon til kulturminnvernet i fylkeskommunen kan gi hurtig avklaring på spørsmål.

rutni
Sist oppdatert: 20.01.2016 14:38:21