Hopp til innhold Hopp til søk Hopp til globalmeny

Bygningsvern

Fylkeskommunen som er kulturminneansvarlig i førsteinnstans når det gjelder vern og bevaring av bygninger og anlegg for alle kommuner i fylket, bortsett fra Røros og Trondheim som har ansatt egen kulturminneforvalter/byantikvar.

Fylkeskommunen kan forberede fredning og godkjenne mindre vesentlige endringer, i tillegg skal fylkeskommunen se til at hensynet til verdifulle og verneverdige kulturminner blir ivaretatt i alle arealplaner som lages i kommunene.
 
Bygninger er en viktig del av vår felles kulturarv. De vitner blant annet om samfunnsforhold, liv og virke, tidligere tiders kunnskap om natur og klima, håndverk og materialkunnskap.
 
I Trøndelag har vi en særegen tradisjon for bygging på landsbygda og de fleste kjenner til ”Trønderlåna” som er en bygningstype man finner fra kyst til innland i regionen. Gårdstunene organisert i firkanttun har også vært et særtrekk. I samarbeid med Fylkesmannen i Sør Trøndelag har fylkeskommunen arbeidet for at denne byggeskikken skal kunne bevares og videreutvikles slik at den også kan eksistere i det moderne landbruket. I tillegg til bebyggelsen på landsbygda har vi bebyggelsen i Trondheim og i tettstedene som vitner om andre sider av produksjons og levekår i regionen.
 
I Sør - Trøndelag har vi registrert flere enn 25 000 bygninger som er fra før 1900. Opplysninger om disse bygningene finner du i SEFRAKregistret i hver kommune og i kartbasen GIS-link.  Dersom du lurer på om en bygning er i dette registret finnes det oppgitt på det generelle eiendomsregisteret (GAB). Det er ca 340 fredete bygninger i Sør-Tøndelag. Opplysninger om dette ligger i kartbasen GIS-link og i Miljøstatus i Norge. Kanskje er du eier av et slikt hus?
 
I samarbeid med HIST, NTNU, Skjetlein ressursenter og Røros ressurs arrangeres det kurs og opplæring i praktisk og teoretisk bygningsvern.
 
I tillegg har Rørosmuseet og Sverresborg Trøndelag folkemuseum håndverkere og konservatorer som kan bistå med råd og veieledning.
 
 
Hvordan sette i stand eldre bygninger:
Eiere av verneverdige eller fredede bygninger forvalter en viktig del av landets kulturminner. Når en bygning skal settes i stand etter antikvariske retningslinjer, er det flere ting å passe på:
*  Mest mulig av bygningens opprinnelige eksteriør, slik som dører, vinduer, panel, taktekking osv., skal tas vare på.

 
*  Eventuelle tilbakeføringer til opprinnelig utseende skal gjøres på et sikkert dokumentert grunnlag. Tidligere situasjon kan for eksempel dokumenteres ved hjelp av gamle foto, tegninger og lignende.


*  Ved restaurering og vedlikehold bør inngrepene være så små som mulig, og det skal brukes tradisjonelle materialer og metoder.


*  Kun det som er nødvendig skal skiftes ut ved feks. råte. Det skal da brukes identiske kopier av opprinnelige materialer. Ta eventuelt vare på utskiftede deler som dokumentasjon.

*  Tidligere endringer slik som ombygginger, er en del av en bygnings historie, og kan i mange tilfeller være viktig å bevare.

*  Også skjulte deler av bygningen, feks. konstruksjonen, er viktig å bevare.
 
Du kan lese mer om antikvarisk bygningsvern på Riksantikvarens hjemmesider. Der ligger det gode informasjonsark som tar for seg spesielle tema, f.eks. restaurering av vinduer, panel, tak, dører osv.

 

 

Veiledning til kommunale saksbehandlere ved behandling av byggesaker som omfatter eldre bygninger.

Det er ofte kommunale saksbehandlere som først får kjennskap til planer om tiltak på eldre bygninger. Slike saker kan ofte, uten at det er åpenbart ved første øyekast, være i konflikt med verneinteressene for et område/kulturlandskap eller en enkeltbygning.

Det kan være vanskelig å vurdere hvilke bygninger og anlegg som er verneverdige.

Kommunene er sentrale aktører i forvaltningen av kulturminnene våre. Derfor er det viktig at alle byggesaker som omfatter eldre bygninger og bygningsmiljø, behandles med tanke på at verdifulle kulturminner kan gå tapt dersom saksbehandler ikke er oppmerksom nok:

• Ved en byggesøknad som medfører vesentlige endringer av enhver bygning, uansett størrelse og tilstand, er det viktig å få avklart bygningens alder, bruk og historie. Her kan Sefrak-registeret være et nyttig redskap:

Sefrak-registeret er et landsomfattende register over bygninger oppført før 1900. Registreringene ble utført gjennom feltarbeid i perioden 1975-1995. SEFRAK-registreringen kan benyttes som en veileder til å bestemme en historisk bygnings alder, og til å sette den inn i en kulturhistorisk sammenheng. Denne informasjonen kan være med på å danne grunnlaget for å vurdere bygningens verneverdi. Det er viktig å merke seg at det dessverre er mange bevaringsverdige bygninger i Sør-Trøndelag Fylke som ikke fanges opp av SEFRAK-systemet. En del bygninger ble av ulike årsaker utelatt av registratorene, og noen deler av fylket er ikke tatt med i registeret.

Sefrak-registrerte bygninger er avmerket på disse kartsidene: https://askeladden.ra.no/ og http://www.seeiendom.no/

• Mottar kommunen en søknad om tiltak på en ikke-SEFRAK registrert bygning, skal saken også da, i henhold til forvaltningsloven, opplyses så godt som mulig. Det betyr at kommunen kan kreve at søker informerer om bygningens alder og kulturhistoriske rolle før saken kan behandles. Denne informasjonen kan tiltakshaver skaffe seg gjennom samtaler med tidligere eiere av bygningen, (evt slektninger av disse), mennesker med tilknytning til stedet, eller personer med interesse for lokalhistorie. Bokverket Norges Bebyggelse og lokale bygde- /historiebøker er også nyttige informasjonskilder. Dendrokronologi (årringsundersøkelse) er et annet alternativ for å avgjøre en bygnings alder. Her kan regional vernemyndighet være behjelpelig med prøvetaking og analyse.

• Først når det foreligger dokumentasjon som beskrevet over, kan kommunen foreta en vurdering av bygningen. Er kommunen i tvil om det foreligger en verneverdi, uansett alder på bygningen, bør søknaden sendes til regional vernemyndighet. 

• Dersom bygningen, eller deler av den er fra før 1850, skal søknaden, dersom det er snakk om vesentlige endringer, (eller riving), alltid sendes regional vernemyndighet for uttalelse. (Kulturminnelovens § 25.)

 

Tilstandsvurdering

«Dårlig tilstand» oppgis ofte som begrunnelse for riving og andre omfattende tiltak på eldre bygninger. Det er store variasjoner i oppfatningen av hva som oppfattes som «dårlig tilstand». Derfor bør det alltid legges fram en tilstandsrapport som dokumentasjon i slike saker. Denne analysen bør være foretatt av en profesjonell håndverker med spesialkompetanse innen bygningsvern, og etter følgende standarder: (Tilgjengelig her: www.standard.no)


Norsk standard, NS 3424, Tilstandsanalyse av byggverk - Innhold og gjennomføring.  NS-EN 16096 Bevaring av kulturminner - Tilstandsanalyse av fredete og verneverdige bygninger.

Dersom over 50 % av alle eksisterende bygningsdeler i en slik normert analyse defineres som så skadet at de må erstattes i sin helhet, vil vi normalt vurdere det slik at så store verneverdier er borte at bygningen i seg selv har gått tapt. Tilstand er del av en samlet vurdering av kulturhistorisk verdi, verneform, økonomi og bruksmuligheter.

 

Kontaktinfo:

Antikvar Trond Eide, ,  95 00 12 50.

Antikvar Roy Åge Håpnes, , 73 86 62 33.

Bygningsantikvar Hauke Haupts, , 73 86 64 33.


 


Sist oppdatert: 02.10.2014 15:40:34